Bruksanvisning
Skal det bli godt Stjørdalsøl, må man ha fullmodent og velberget, godt bygg å lage malt av. Maltet lages på følgende måte:
(100 liter ferdig øl)
Ha ca 100 kg bygg i et trekar som rommer dobbelt så mye. Så fylles karet med vann til litt over kornet. Dette står slik et døgn. Så siles vannet av, og kornet has i meltekarmen. Dette er en kasse ca 3 m lang, 1.20 bred og 20 cm høy. Meltekarmen må plasseres i et rom med vanlig romtemperatur. Der skal det stå til groing, til man oppdage at et og annet korn begynner å spire. Når kornet er passe grodd, gnies groen av og så skal det tørkes, til det blir så tørt at det spretter i to stykker når man biter i det. Fra nå av heter det malt.
Til 100 liter øl brukes ca 80 kg malt. Først må maltet grovmales, så grovt at et og annet helkorn kan finnes. Så må det hentes einer. Stammen av einen klyves og kokes sammen med kvistene til "einlaug", for det gir god farge på ølet. Til bryggingen benyttes to store trekar (gjelkar og roste). Det ene kan være noe mindre. 1-2 kagger, 2 store kopperkjeler eller størhuspanne. En stor trakt, som er laget av tre og rommer et par bøtter, brukes gjerne. Bryggekar og kagger må være godt rengjort med einelaug, og kopperkjeler blankskures innvendig.
Så har man maltet oppi gjelkaret og slår kaldt vann over til alt er gjennomvått, men ikke mere. Det kalles å melte. Einlaug kokes i begge kjeler, og kaggene fylles med kokende einlaug. For å hindre at det kommer barnåler nedi kaggene, må laugen siles, eller man stikker noen einekvister i trakten og siler gjennom den. Så kokes mer einelaug, og den slår man over maltet i gjelkaret og rører godt sammen med en smal trespade. "Mesken" som denne massen kalles, skal ikke være tynnere enn at spaden ikke faller når den settes midt i karet.
Mens einlaugen koker, må rosten gjøres i stand. Rosten settes litt opp fra gulvet, på en kasse eller lignende, og en krane eller tapp settes i nede ved bunnen av rosten. En rund treplate med hull på legges et par tommer opp fra rostens bunn. Over treplaten legges et tynt lag med ren halm, som er skyllet i vann eller et lag med einekvister. Slå så over en bøtte med einlaug som tappes vekk. Så øses det tynne av maltet opp i en kjel og kokes. Resten av det i karet har man så over halmen i rosten.
Med einlaug fra kaggen skylles karet rent for å ha ølet oppi. Dette helles også over maltet. Når kjelen er kokt, slår man innholdet over maltet i rosten. Kranen må stå halvt åpen, og de første par bøttene som renner fra rosten slåes atter i kjelen og kokes for igjen å slåes over maltet i rosten. En einekvist ble satt i tappehullet. Så må man fylle på rosten med einlaug fra kaggene så det alltid står over maltet, og passe på så det renner fra kranen. Dette kalles vørter. Det skal være klart blankt brunlig. Ta så en bøtte vørter og ca 3 hg humle som kokes opp og siles gjennom trakten i gjelkaret. Deretter slåes det resterende av vørteret ovver humlen. Slik holder man på til man har så mye i karet som man vil ha av godt øl.
Etterpå kan man på samme måte lage en 3-4 bøtter lettøl. Det kokes opp sammen med den avsilte humlen og tilsettes litt sirup. Siles i et annet kar og avkjøles.
Når ølet er 32-37 C skal gjæren settes til. Ca 0,5 hg gjær røres ut i litt lunkent vørter og et par skjeer sukker. Dette står til det begynner å skumme, så helles det i ølet. Karet må tildekkes så det ikke avkjøles for mye. Etter et døgn skulle vellykket øl være ferdiggjæret og da skummes gjæren av og ølet fylles på kaggene. Disse på stå uspunset til ølet er helt ferdiggjæret. Da settes spunset i. For at luften ikke skal komme til, smører man leire eller askegraut omkring. Ølet bør stå 1 uke før man tapper av det.
kilde: Norsk mat
